Ligatabeller eller verktøy for ”den gode skole”?

I mine blogginnlegg vil jeg ta for meg engelskspråklige, internasjonale artikler, forelesninger og lest litteratur (ofte på engelsk) og oversette til norsk. I min masteroppgave skrev jeg om hvordan skoleforskere ser sitt bidrag til utvikling i skolen, og noen av funnene i min studie handlet om at forskere synes de har for liten tid til å publisere på norsk. Altså synes de at de ikke har tilstrekkelig tid til å formidle de funnene de har gjort. En slik formidling kan oftes gjøres ved at de «tyngre» tekstene gjøres mer tilgjengelige i norske fagtidsskrift rettet mot praksisfeltet. Denne bloggen er et forsøk på å omforme og oversette noe av det jeg etter hvert selv skal produsere på engelsk og publisere i vitenskapelige tidsskrifter på «høyere nivå». Det ville vært interessant å vite hvor mange i praksisfeltet som leser disse internasjonale publikasjonene?

Tallenes tale for forming av framtidas skole?

Åpen phd-forelesning 3. juni 2014, Professor of the Sociology of Education, Jenny Ozga, Oxford Universitet.

Anbefalt vitenskapelig artikkel:
Ozga, J., & Jones, R. (2006). Travelling and embedded policy: the case of knowledge transfer. Journal of Education Policy, 21(1), 1-17.

Bruk av datamateriale skolen: Fra informasjon om styring til forming av styring
På engelsk brukes ordet policy om hva vi kanskje på norsk vil kalle styring. Ozga peker på at egenskapene ved styring (policy) er at den er på stadig søken etter kunnskap som kan løse utfordringer i skolen, og derigjennom bidra til løsninger. Ozga bruker begrepet eksperter, og hevder at denne ekspertisen (representantene for styringsnivået) har beveget seg fra å ta ansvar for informasjon om styring til å forme styringen i seg selv.

Ozga argumenterer videre for at man i England og Skottland, i lys av en nyliberalistiske agenda, produserer en stadig økende mengde data som man i realiteten ikke vet hvordan man kan dra nytte av for elevenes læring. I England snakker man ikke om vårt system lenger, men systemer av systemer inne i systemet. Dette er en del av en kompleksitet som må identifiseres.

Ligatabeller eller verktøy for ”den gode skole”?
Nasjonale aktører er organisert for å samle inn data i svært ulike sammenhenger knyttet til utdanningsfeltet. Sterke – svake elever, skolestørrelse, demografi, læreres kvalitet, ledelse, skolens bygningsmasse, folketall, osv.. De som samler inn data bidrar også til å definere innholdet dataene, definere hvordan de ulike områdene skal konstrueres, for å gjøre det presentabelt. ”Utgraving” av data (store tall) styrker det å effektivt øke konkurransen i skolen, og evaluere prestasjoner til skoler; elever, lærere og ledere (PISA, lesetester, nasjonale prøver). Eksperter, konsulenter og endeløse fortolkninger kommer i kjølvannet av økende dataproduksjon. Det kan nesten karakteriseres som om man etter hvert ”drukner i data.” Det å styre ut fra disse mengdene med data krever en oversettelse av dataene til ”praktisk kunnskap”.

Den enkleste måten å analysere på, er å sammenlikne
Derfor sammenlikner vi. Det konstrueres sammenlikninger som kanskje erstatter de virkelige gode ideene om hva vi gjør og hvorfor vi gjør det. PISA-kunnskap blir brukt som grunnlag for å analysere helt konkrete områder innenfor styringsagendaen. Dataene i England er samlet inn fra en rekke områder i skolen. Om lag 21 områder tilbake fra 1996 er identifisert: fonetikk, lesing, regning, andre grunnleggende ferdigheter, osv.

De store mengder med data bidrar til at personer gjøres om til tall og man beveger seg bort fra å tenke løsninger på hvordan man utvikler god læring og undervisning. Disse sentrenes nettsider får mange treff i måneden (1 mill) fra foreldre som sjekker ut skoledataene, samt treff i forhold til boligmarkedet i tilknytning til skole. Mange samfunnsområder flettes inn gjennom publiseringen av disse tallene.

Hvordan kan store og mange tall om skolen bidra til god opplæring for elever?

Om aegunnulfsen

I am a PhD-candidate, researching the field of school leadership in the perspective of the micro-politics of the school.
Dette innlegget ble publisert i Skoleledelse, læring, undervisning. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s