Hvor mange prikker har hesten til Pippi?

Skjermbilde 2014-08-23 kl. 18.57.37

Hvor mange prikker har hesten?

Synes du spørsmålet er banalt? I så fall kan jeg forsikre deg om at det er det ikke.

Jeg bruker spørsmålet som en inngang til refleksjoner jeg har gjort meg den siste uka, etter å ha vært på et firedagers obligatorisk kurs i kvantitativ metodologi. La meg først forklare: For å få godkjent en doktoravhandling er det påkrevet at man har vært igjennom en prosess der teorier om og forståelse av begrepet validitet (gyldighet) og sannhetsteorier blir drøftet. Hva er gyldig viten? Og hva er sant? Etter dette blogginnlegget vil du kanskje, som meg, være litt mindre forvirret?

Uansett så må du lese dette blogginnlegget med tanke på at det er en superenkel, og høyst alternativ analyse av hva jeg tror jeg har fått med meg om tidenes kanskje vanskeligste spørsmål: Hva er sannhet?

I fire dager til ende har jeg (og et tjuetalls andre doktorgradsstipendiater) lyttet til seks timer lange forelesninger om egenskaper ved kvantitative studier. Det betyr ikke det samme som at vi har ”lært” det vi har hørt. Jeg kan i hvert fall ikke hevde det- ennå. Til det er begrepet læring for komplekst. Men jeg har hørt mye, og skrevet mye, og tenkt mye. Og jeg skal bruke all min kraft til å anvende det jeg har hørt til noe jeg etter hvert kan si jeg har lært.

Kvantitativ metode skiller seg enkelt forklart fra kvalitativ metode ved at man foretar store undersøkelser som kan tallfestes i stedet for å observere færre situasjoner eller intervjue færre personer. Så la meg gå tilbake til mitt enkle forskningsspørsmål: Hvor mange prikker er det på hesten til Pippi? La oss si at jeg ønsker å foreta en undersøkelse om nettopp dette.

Hvordan går jeg frem?
Hvordan vil jeg gå frem for å finne svaret? – Det er vel bare å telle prikkene på bildet, vil du kanskje hevde? Men, åh, nei du! Du kan faktisk ikke svare «sant» på hvor mange prikker hesten til Pippi har, blant annet fordi du jo bare ser den ene siden av hesten. Dessuten ser du ikke hesten til Pippi, men bare en tegning av hesten til Pippi. Ikke kan du spørre hesten til Pippi heller, men du kan jo spørre noen eller mange som har sett hesten hennes. Og du kunne kanskje ha spurt Pippi selv, eller forfatteren som har skrevet fortellingen om henne. Dessuten må vi avklare hva vi mener med prikker på en hest. Snakker vi forresten om hester generelt, og i virkeligheten? Eller snakker vi om hester i eventyr, eller bare denne hesten? Nå er vi inne på selve kjernen ved det jeg har forstått som viktig ved forskning: Å finne den best egnete metoden for å finne svaret på det man lurer på. Vi kan, i den grad det er mulig, enten se på begge sider av bildet av hesten for å telle prikkene, eller anta at det er like mange prikker på den andre siden. Da må man som forsker passe på å fortelle at det foreligger en antakelse her.

Det er viktig at man som forsker er etterrettelig på hvordan man har gått frem for å validere resultatene – altså gjøre resultatene verdt å tro på og egentlig til å forstå. På kurset ble det sagt på en litt mindre enkel måte, og da ble det kalt validering:

 ”Validering handler mer om tolkning og analyse av data enn om valg av design. Validiteten handler ikke om kvaliteten på undersøkelsen, men spørsmålet om våre slutninger er valide. Er slutningene vi trekker fra data valide? En statistisk slutning er en slutning om en tendens. Er tendensen av relevant størrelse, eller er den så svak at den kan karakteriseres som triviell? En tilfeldighet?”

Kan det være en tilfeldighet?
Når kan en telling av noe være triviell? Hvordan kan man sjekke ut om resultatet av tellingen av prikkene på hesten til Pippi kan være en ren tilfeldighet? Ville vi kunne fått samme resultat ved å telle prikker på en hvilken som helst annen hest? Eller mange andre hester trukket ut ved loddtrekning? Det neste vi kan ha lyst til å spørre oss om, er hva som er årsaken til at hesten til Pippi har prikker? Hva kommer det av? Har det sammenheng med noe? Her er vi inne på det som på fagspråket kalles en kausal forklaring. En årsakssammenheng. Er det mulig å finne svar på hvorfor prikkene er der? La meg vise til den mer krevende forklaringen her:

«Kausale slutninger er slutninger om årsakssammenhenger. Slutningstyper er like viktig i både kvalitativ og kvantitativ forskning. Kvaliteten handler altså om hvilke slutninger vi trekker fra våre data. Uavhengig av hvilke data vi har å ta av. Validitetsspørsmålene er prinsipielt de samme, men måten vi validerer på er forskjellig.»

Om å fortelle hva man legger i begrepene
Når vi skal undersøke antall prikker på hesten til Pippi, eller undersøke hvordan norske skoleledere opplever at de håndterer resultater fra nasjonale prøver, må alle begreper man benytter seg av operasjonaliseres. Slik jeg forstår det, må jeg dermed tillegge begrepet flere begreper, som forklarer det opprinnelige begrepet.

  1. Prikker…
  2. Hest…

Eller:

  1. Nasjonale prøver…
  2. Ledelse….

Hva er indikatorer på prikker? Hva er kjennetegn på ledelse? Operasjonalisering er altså å trekke en linje mellom begreper og indikatorer. En prosess i kvantitativ analyse er å lage en link mellom begrep og indikatorer.

En ting er antall prikker på en hest, men kan for eksempel menneskelige egenskaper måles, -og kan i så fall slike egenskaper uttrykkes i tall? Hvis man unngår tall, så synes det mer uproblematisk. (De som mener seg å være positivismekritikerne) mener det.

Målingsproblemet er et problem, men det viktigste er indikatorproblematikken, nemlig om det vi sier vi måler, er nettopp det vi måler. Intelligenstester, for eksempel, er måling av intelligens – men de operasjonaliserer ikke selve begrepet intelligens. Hvordan kan vi operasjonalisere begrepet sosial status: (Vel, det kan vi ikke, men ..jo, vi kan finne noen indikatorer). Eller begrepet god kvalitet? (Vel, det kan vi vel ikke, men.. jo, vi kan finne noen indikatorer)

Hvilken teori bygger jeg på for å analysere hestens prikker?
Som forskere bygger vi våre analyser og funn i data på teoretisk grunnlag. Analysen av funn knyttet til prikkene på Pippi sin hest vil avhenge av om det er på et eventyrteoretisk grunnlag eller et zoologisk grunnlag (læren om dyr). Her kan det igjen passe å trekke inn den litt mindre enkle måten å si det på:

I hvilken grad er observasjoner teoriladet og hva betyr det at observasjoner er teoriladet? I hvilken grad kan vi bevisstgjøre oss på eller reflektere rundt forskningsspørsmål?

(Her kommer perspektiver for forskerposisjonen inn, og har blitt mer naturlig også nå i kvantitative avhandlinger. Det å reflektere rundt sin egen posisjon, og egen rolle som forsker.) En del av validitetsdebatten vil nødvendigvis bli involvert av vår egen posisjon og vårt eget ståsted. I hvilken grad kan vi klare å ta et perspektiv, tre ut av vårt eget perspektiv, og ”se oss selv i et litt utenfra perspektiv”.  Det er mye som i utgangspunktet ikke er observerbart. Trivsel kan ikke observeres. Men vi kan finne indikatorer på trivsel som kan la seg observere og dermed etterspørres.

Det kommer an på… que est veritas? Hva er sant?
Hvis en annen forfatter hadde tegnet hesten til Pippi. Ville den da hatt prikker? Forsøksvise svar på forskningsspørsmål bør oftest innledes med refleksjon omkring: ”Det kommer an på..”. Hvilke verdier styrer meg når jeg går inn og studere fenomenet ”prikkene på hesten til Pippi”? Hva er grunnen til at jeg vil ha svar på akkurat dette? Forskning er ikke- og kan ikke være verdinøytral. Andre tematikker som ligger til grunn for forskning er sannhetsteorier. Hva er det vi oppfatter som sant?

Her har jeg lært noe fint: Jeg har lært om det trilaterale sannhetsbegrepet, og at det ikke finnes noen vei til sikker kunnskap. Følgende tre begreper er i hovedfokus:

  1. Korrespondanseteorien: I hvilken grad stemmer det jeg observerer, med det som skjer der ute (i verden)?
  2. Koherensteorien: I hvilken grad det jeg studerer henger sammen med seg selv?
  3. Den pragmatiske sannhetsteorien: Fokus på hva som er anvendelig. Hva det er som fungerer?

Så kan jeg jo også ta med en fjerde teori: Den diskursive sannhetsteori: Teorien om  åpenhet for diskusjon, der det bedre (beste) argumentet blir gjeldende.

Og hele tiden gjelder: ”..det kommer an på..” – fordi

..”alt henger sammen med alt…”. Ikke sant?

Årsak og sammenheng – kan prikkene forklares?
Her har jeg rett og slett klippet inn notatene fra doktorkurset slik de fremstod i øyeblikkets skrivehandling. Det handler kort om begresningen ved å se på kun to «ting» (dikotomisering) og det å forsøke å foutsi en årsak (hypotese og prediksjon). Dikotomisering er ikke alltid (heller sjelden) lurt. Det avgrenser de tallene vi gir oss muligheten til å få ut. Prediksjon er dessuten en usikker affære. For hva er en kausalitetsproblemstilling? Finnes det egentlig bare en årsak til at hesten til Pippi har prikker? Og hva med en korrelasjonsproblemstilling? Er det bare en sammenheng mellom prikkene til hesten til Pippi og for eksempel Astrid Lindren?

Vel.. her kommer det noe mindre fantastiske problemstillinger, som kan representere kausalitet- og korrelasjon:

  • ”Ufaglærte arbeidere har dobbelt så stor risiko for å dø tidlig, enn de faglærte”.
  • ”Gravide kvinner som trener daglig, reduserer risikoen for komplikasjoner”.

Merk: Forskjellen på dobbelt så stor risiko og – redusert risiko. Det er en vesentlig forskjell i formuleringen. Aldri, alltid og enkelte ganger er også ulike størrelser i en prediksjon eller korrelasjon.

Eller:

  • ”Ungdommer som er nøye med tannpuss, kjører mer forsiktig i trafikken”.

Å si at X er et resultat av Y, betyr ikke at X under en hver omstendighet nødvendigvis leder til Y (deterministisk). Det betyr snarere at X under noen omstendigheter øker sannsynligheten for Y (probabilistic).

 Puh!

Det blir garantert en krevende læringsreise fremover. Men jeg skal nå målet, og sier derfor som Pippi:

 Skjermbilde 2014-08-23 kl. 18.58.16

Kilde:

Innføring i pedagogisk forskningsmetode; en hjelp til kritisk tolking og vurdering (Kleven, 2011).

Om aegunnulfsen

I am a PhD-candidate, researching the field of school leadership in the perspective of the micro-politics of the school.
Dette innlegget ble publisert i læring, Skoleledelse, undervisning og merket med , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s