Mye ledelse og litt skjebne i Porto

Dag 2 er unnagjort av konferansen i Porto. I dag har jeg hørt mange gode kolleger fra Universitetet i Oslo presentere sine prosjekter. Til de som måtte lure; jeg presenterer ikke noe selv under årets europeiske utdanningskonferanse. Jeg er liksom litt «førstereis» som phd-stipendiat i en tidlig fase. Dagen har vært begivenhetsrik og det myldrer av vitenskapelige og akademiske perspektiver når mer enn 2700 forskere ønsker å formidle sine funn om utdanning, ledelse og læring i skolen. I kveld har jeg dessuten gjort et helt eget og ganske annerledes funn: Jeg har oppdaget Fado! Denne bloggposten vil derfor bli viet først og fremst til kunstarten (sangen) Fado og litt avslutningsvis om forskning på ledelse…

Fado
…er en form for musikk som stammer fra Portugal på 1820-tallet. Fado betyr skjebne på portugisisk. Siden 2011 har Fado vært oppført på UNESCOs liste over mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv (Wikipedia). I kveld fikk vi oppleve en særportugisisk tradisjon på et hostell/restaurant sentralt i Porto – uten annen reklame enn en liten A4-plakat på veggen utenfor. Fado spilles (gratis) på dette stedet hver første onsdag i måneden. Det var i dag. Og jeg var der! I et lite rom på størrelse med en dagligstue fikk jeg høre stemningsfull sang og fingerspill på gitar av høy kvalitet. Langs veggene satt og delvis lå det dedikerte portugisiske lyttere, som også etter hvert sang og spilte med musikerne. Fantastisk..

Fado2 kopi

Fado das Castas, Porto

Dermed var det kulturelle funnet avslørt. Fado er spesielt. Fado er veldig Portugisisk. Og Fado kan anbefales.

 

Dette var vel skjebnen..?

 

 

 

lisbeth kopi

Lisbeth M Brevik: Kartleggingsprøver og elevers lesekompetanse på vg1 og vg2

 

 

 

Dag 2 i Porto
I dag har jeg husket på å ta bilder av mine flinke kolleger som med høy puls, men nerver av stål har presentert sine studier med patos og etos!

Skoler som underpresterer – om ledelse i skoler som presterer under eller over det som kan forventes
En av sesjonene tok i dag for seg perspektiver og funn knyttet til ledelse i såkalte ”over- and under-performing schools”. Definisjonen på en over eller underpresterende skole er:

(..) ”en skole som oppnår bedre eller dårligere resultater enn hva som kan forventes i lys av den sosiokulturelle sammensetningen av elever på skolen…”

Hvordan kan man identifisere om en skole prestere høyere eller lavere enn forventet? Presterer i forhold til hva? Og hva gjør egentlig en skole god? Hvordan ville du som skoleleder ha definert den skolen du er leder for? Presterer den høyere, lavere eller middels i forhold til hva som kan forventes?

Finland
I en case-studie fra ”svensktalende skoler” i Finland har man ikke kunnet identifisere skoleledelsens direkte betydning for ”skolenes” eller altså elevenes prestasjoner. Rektorer identifiserer utfordringer som handler om elevenes sosioøkonomiske og kulturelle bakgrunn. De vil gjerne se at denne reproduktive prosessen kunne bli brutt, men har ikke tatt tak i denne utfordringen ved å utarbeide eller uttale noen form for strategi. Det er ikke lett å identifisere eventuelle underytende skoler i Finland fordi de ikke har noen kartlegging av individuelle målsettinger over tid. I studier videre vil det være viktig å sammenlikne ledelse ved skoler som anses å være høyt presterende med skoler som anses å være lavt presterende.

 Høye og lave forventninger til skolen– i forhold til hva?

Kommunikasjon og relasjoner i ledelse
Det er viktig at vi som er opptatt av skoleledelse minner oss selv om at ”the core activity” – det aller viktigste vil holder på med, – er læring. Og atter læring. På alle nivåer. Det er viktig at vi snakker om når det skjer læring. Hvor og når det skjer læring. Og hvordan læringen skjer. Dette bringer på banen perspektiver for profesjonell læring i skolen som organisasjon, og setter fokus på lærernes læring i skolen.

Kristin Helstad: Hvordan blir ledelse for profesjonell læring i skolen utspilt?

Skolekultur og varemerkebygging
En av sesjonene handlet om ledelsens ansvar for å bygge en kultur for konkurranse i «»markedet og i hvor stor grad ledelse og bygging av skolens kultur er relatert til hverandre. Kultur og varemerke kan ses på som to sider av samme sak – et innenfra og et utenfra perspektiv. Kulturen oppleves innenfra og merkevaren erfares utenfra. Ryktet går alltid foran skolen, og dette kan man som leder gjøre noe med.

Rektor: Min rolle er å forsvare vår merkevare..

Hvordan kan en skole endre sitt image – sitt varemerke? Og hva er begrunnelsen for å ville gjøre det?

 

Dette var alt fra den andre dagen i Porto. Følg med på hva som kan skje på dag 3… 🙂

 

 

Om aegunnulfsen

I am a PhD-candidate, researching the field of school leadership in the perspective of the micro-politics of the school.
Dette innlegget ble publisert i Skoleledelse, læring, undervisning. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s