Da de nye blomstret i Wien – om ledelse og resultater på nasjonale prøver

«Hva bruker skoleledere resultatene på nasjonale prøver til? Hva betyr arbeidet med resultatene for den enkelte elevs læring?»

Ved overskriftens fritt omskrevne tittel fra Bjørnstjerne Bjørnsons siste skuespill ”Når den ny vin blomstrer” fra 1909, signaliseres at denne lille bloggposten omhandler min deltakelse på et todagers doktorgradskurs i Wien 4. og 5. desember. På en humoristisk måte tar Bjørnson i skuespillet opp brennbare temaer som religion og kjønnsmoral, kvinnefrigjøring og ekteskap. Litt mindre brennbare er temaene fra Wien kanskje, men ikke desto mindre krevende å ”bli klok på”. Vi var en liten gruppe ”nye” forskere på tur, kanskje ikke ny vin, men vi var i alle fall i Wien!

Kanskje er nettopp nasjonale prøver og storskalaundersøkelser av elevers læringsutbytte (av deler av opplæringen) å regne for ”ny vin” i skolen. Moralske dilemmaer som dukker opp i kjølvannet av publisering og ulike typer analyser av resultatene kan ses i lys av dikotomien læring og utvikling og motivasjon og mestring.

Kurset i Wien var knyttet opp til på tematikk omkring utfordringene i dagens utdanningspolitikk, med spørsmål knyttet til ledelse, læreplaner og vurdering i skolen. I min forskning er jeg aller mest opptatt av ledelse i skolen, og følgelig blir ledelse i skolen tema også i denne posten.

Du vil her få høydepunktene (for meg) fra professor Stefan Hopmans  (Universitetet i Wien) forelesning om ”School Leadership as Gap Management”:

(…) Læreplantradisjoner og skiftende parametre for vurdering gir nye retninger for skoleledelse. Funn i en fersk studie viser at ledelse i skolen er rettet mot administrering av gapet mellom ” innsiden og utsiden”.

«Hvordan håndterer skoleledere nasjonale prøver?»

Skoleledere kan ses på som ”adressaten” når det kommer til spørsmål om politikkutforming. Det forventes at skoleledere gjør det som skal og bør gjøres ved politiske beslutninger. Skoleledere er på mange måter både på utsiden og innsiden av politiske krav og forventninger, og spiller en viktig rolle som buffer mellom innsiden og utsiden. Skoleledelse er bufferen mellom elever og lærere – og myndigheter.

Det å gjennomføre nasjonale prøver er noe som skal og må gjøres. Her har man ikke noe valg. Når resultatene offentliggjøres, opererer skoleledere på utsiden; i retning av offentligheten. De svarer på spørsmål om rangeringene på den ene eller andre måten, knyttet til sterke eller svake resultater. Den andre siden; innsiden – håndteres av skoleledere i møte med lærere og elever, med fokus på pedagogikk og metodikk (…)

Studien avstedkommer følgende områder der det er behov for videre studier:

  • Bruk av resultater fra nasjonale prøver med uklare/doble intensjoner
  • Resultatene snakkes om, men ingen endring av praksis
  • Holdninger til prøvene og plassering av skyld
  • Hva som virkelig betyr noe – redefinering av resultatene på nasjonale prøver

Nasjonale prøver er å regne som et sterkt styringssignal i kraft av at skolene er pålagt å gjennomføre dem. Hvordan utfordrer dette skoleledelse?

Om aegunnulfsen

I am a PhD-candidate, researching the field of school leadership in the perspective of the micro-politics of the school.
Dette innlegget ble publisert i læring, Skoleledelse, undervisning. Bokmerk permalenken.

Ett svar til Da de nye blomstret i Wien – om ledelse og resultater på nasjonale prøver

  1. Alltid spennende å lese dine refleksjoner. Etter å ha lest din refleksjon rund NP, sitter jeg tilbake med hva vi mister i vår higen etter tilfredsstillende resultater. Det er riktig at jeg som skoleleder jobber både utad og innad. Min bekymring, og den deler jeg med mine kolleger, er at det er ikke alle som får vist sine potensialer innenfor klasserommets fire vegger. Nå bør vi vende fokuset mot et av skolens mange mandater, det å skape det hele mennesket. Måloppnåelse og læringstrykk får fram tapere som ikke mestrer tilværelsen i klasserommet. Det er elever som av ulike årsaker, gjerne utenfor dem selv, men påvirket av hendelser i deres liv og nære relasjoner, som ikke gjør dem i stand til å ta i mot lærdom og høy måloppnåelse. Det er elever som for det første har den tryggeste og mest forutsigbare tiden på døgnet i skolestua, mens de resten av døgnet er prisgitt dagsformen til dem som skal ta vare på dem i hverdagen. Det er snakk om barnets psykiske helse og sosial reproduksjon. Barn som skriker om hjelp, men uttrykksformer blir ofte helt feil, misforstått og feiltolket. Vi må og skal hjelpe disse barna. Til det må vi satse på skolen og tørre å gi skolen nok ressurser til at skoledagen kan bli vendepunktet i livet til den enkelte. Nå gis det for lite i de fleste kommuner og ofrene er som alltid de svakeste, de som ikke presterer på Nasjonale prøver og alltid ligger under streken på kartleggingsprøvene.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s