En mer kollektivt orientert skole – hva betyr det?

I faggruppen for Utdanningsledelse ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning hadde vi rett før jul et fagseminar der vi drøftet problemstillingen som er beskrevet i overskriften. Fagseminaret gikk ut på en ”artikkelstafett” med påfølgende diskusjon om hva forskning sier om en mer kollektivt orientert skole. Vi hadde også presentasjoner av egen forskning. Hensikten med denne artikkelutvekslingen var ikke å «avgjøre» om KS eller lærerorganisasjonene har «rett» i sine påstander, men å søke å finne svar på hva forskning sier om dette viktige temaet. Temaet vil nok sikkert også dukke opp i senere debatter om innretningen av forholdene i norsk skole. Som en ledende institusjon innenfor utdanningsledelse ønsker vi å ha et sikkert faglig grep på hva forskning sier om spørsmålet. Seminarets formål har vært å skape en arena for fremskaffing av vitenoversikt og samtidig stimulere til faglig diskusjon.

Hva er sikker forskning knyttet til funn om kollektiv og individuell praksis? Hva kan vi si har betydning som ”evidens” for at en kollektivt orientert skole er viktig? Hvordan kan vi skille mellom en kollektivt og individuelt rettet praksis?

Kollektiv praksis er mye mer enn samarbeid og felles tilstedeværelse. Det er et mangefasettert begrep, som også kan ses på som et sett av felles visjoner og verdier, som igjen avhenger av om man har et individualistisk eller kollektivistisk perspektiv på begrepet. Det er viktig at vi ikke mister individualiteten i diskusjonen om kollektiv praksis. Individualitet har også en sosial forankring.

KS har presentert argumentasjon fra blant annet i Sintef-rapporten «Tid til en kollektiv og attraktiv skole». Gir rapporter som dette tilstrekkelig empirisk grunnlag som bevis for vektleggingen av en mer kollektivt orientert skole?

Kvalitetsvurdering og organisasjonslæring
Jorunn Møller tok for seg Knut Roalds doktoravhandling «Kvalitetsvurdering og organisasjonslæring»: VI anbefaler å lese avhandlingen i lys av spørsmålet om den gir empirisk grunnlag som bevis for vektleggingen av en mer kollektivt orientert skole. Videre drøftet vi Eirik Irgens’ rapport ”Prosjekt lokale arbeidstidsavtaler”, som tar for seg Særavtale SF2213 (2006 – 2009). Irgens har evaluert et samarbeidsprosjekt mellom KS og Utdanningsforbundet i Nord- Trøndelag. KS bruker evalueringen i sin argumentasjon, der Irgens har utviklet en modell å analysere kollektiv praksis med. Irgens konklusjon er: ”En god skole skapes ikke av individuelt arbeid alene”, men for at en god kollektiv praksis skal skje, må man etablere ”rom, begrunnelser og god tidsbruk”.

Dobbie og Fryers artikkel «Getting beneath the Veil of Effective Schools”
Eyvind Elstad presenterer Dobbie og Fryers artikkel «Getting beneath the Veil of Effective Schools: Evidence from New York City», publisert i American Economic Journal: Applied Economics. 2013;5(4):28-60. Man finner paperet her: http://www.nber.org/papers/w17632 (Og man finner flere artikler av disse forfatterne bl.a. her: http://scholar.harvard.edu/fryer/publications?page=2 ). Vi anbefaler å lese denne artikkelen. Gir den bevis for en mer kollektiv retting av skolen?

Shaping teacher sensemaking
Ann Elisabeth Gunnulfsen presenterte Cynthia Coburns (2005): Shaping teacher sensemaking: school leaders and the enactment of reading policy, Educational policy 19 (3) 476-500. I denne artikkelen diskuterer Coburn skolelederes påvirkning på lærerens læring knyttet til leseopplæring. Metodisk undersøkes spørsmålet om kollektiv praksis i lys av læreres læring i skolen som organisasjon. I materialet finner man en relativt (..) hyppig forekomst av begrepet «formal meetings». Denne studien ser vi at forskning som ikke primært undersøker kollektiv praksis, peker på perspektiver for meningsskaping og kunnskaping som noe som må observeres kollektiv, med fysisk samtidig tilstedeværelse. Hvordan kan man (ellers) forske på læreres meningsskaping –uten å undersøke fysiske ”møtepunkter”.. ?

Collaborative-oriented learning activities among Danish beginning teachers
Christian Brandmo presenterte hovedresultatene i den foreløpig upubliserte artikkelen (Brandmo, C., Tiplic, D. & Elstad, E.). En omfattende spørreundersøkels på lærere i Danmark: “Antecedents of collaborative-oriented learning activities among Danish beginning teachers”. Det viser seg at lærere samarbeider bedre når det helt konkret vet hva oppgaven handler om. De som opplever stor grad av autonomi samarbeider i mindre grad med andre. Spørsmål i studien som handlet om tillit mellom ledere og lærere og det å bli sett av rektor, er svært viktig for arbeidsmotivasjon. Men det hadde liten korrelasjon med samarbeid.

Kunnskapsutvikling gjennom samtaler i tverrfaglige læringsfellesskap
Kristin Helstad presenterte sitt kapittel 7 i boka “Profesjonsutvikling i skolen” (Universitetsforlaget, 2014) hvordan profesjonsutvikling kan foregå gjennom samtaler i profesjonelle læringsfelleskap. Kapitlet bygger på Helstads doktorgradsstudie, som undersøker hvordan lærere, med støtte fra kompetansemiljøene, utvikler kunnskap om skriving i og på tvers av fag gjennom samtaler i et tverrfaglig læringsfellesskap ved en videregående skole. I kapitlet presenteres utdrag fra samtaler som tok utgangspunkt i elevtekster lærerne brakte med seg til fellesskapet for utforsking. Analysen viser hvordan samtalene virker drivende for kunnskapsutvikling, der kollegaers og eksterne bidragsyteres involvering får betydning for lærernes læring. Kapitlet bidrar med kunnskap om hva som særpreger utforskende samtaler i læringsfellesskap, og det viser hvordan skoler kan tilrettelegge for kollektive kompetanseutviklingstiltak. Et sentralt argument er at samarbeid i læringsfellesskap kan bidra til å utvikle læreres kunnskap om egen og andres tenkning og undervisning, noe som kan tolkes som motsatsen til en individorientert lærerprofesjonalitet.

Læring i grensepraksiser
Ruth Jensen tok for seg artikkelen ”Boundary crossing and boundary objects” (Akkermann og Bakker, 2011). Kollektive praksiser i skolen handler om skoleutvikling, organisasjonsutvikling, klasseromsarbeid, osv. Skolens kollektive praksis er ikke homogen, så ”grenselitteraturen” kan være aktuell å se på for å forstå dette fenomenet ”kollektiv praksis” bedre. Viktig refleksjon i forhold til kollektiv praksis er å se nærmere på prosessene som foregår i skolen. Skolen er ikke alene. Ofte befinner man seg i eller har – ulike grenser. I dette bildet er det viktig å kunne ta andres perspektiv.

”School inspection policy in Norway and Sweden (2002–2012): a reconfiguration of governing modes? i Journal of Education Policy (2014)
Jeff Hall: Artikkelen omhandler statlig inspeksjon av skoler i Norge og Sverige. Statlig styring av lærere beveger seg etter hvert på alle nivåer i skolen, der tilsynspraksis og håndbøker knyttet til lovpraksis nå nærmer seg i stadig større grad et fokus på styring av skolens virksomhet helt ned på lærernivå og undervisning i klasserommet. Praksis for vurdering i skolen blir blant annet gjenstand for statlig tilsyn. Funn viser at norske lærere er lite opptatt av tilsyn. Hvilke implikasjoner kan dette ha for en mer (eller mindre) kollektiv praksis i skolen?

Teachers’ teamwork
Kirsten Sivesing tok for seg artikkelen Teachers involvement in curriculum design: need for support to enhance teacher’ design expertice, Journal of Curriculum studies, Hizinga, Handlezalts, Nievee & Voogt (2014). Denne artikkelen er veldig ”i tiden”. Man er i dag opptatt av om det er felles visjoner, innholdskunnskap og ”like” måter å tenke på, som for eksempel en egen måte å vurdere teamsamarbeid på. Dette kan også kalles for grensepraksiser, der ulike ”eksperter” sitter sammen for å forstå skolens og læreres oppdrag.

Oppsummering:
Begrepet ”kollektiv praksis” er komplekst, og individuell og kollektive perspektiver kan forstås på ulike måter. Forskning viser at samarbeid og kollektive prosesser for utvikling av gode læringsprosesser er positivt. På hvilken måte gode kollektive prosesser skjer, er derimot ikke lett å identifisere fra noe vi kan kalle evidens i forskning. I faggruppen for Utdanningsledelse tar vi dagens drøftinger videre inn i egne studier.

Om aegunnulfsen

I am a PhD-candidate, researching the field of school leadership in the perspective of the micro-politics of the school.
Dette innlegget ble publisert i læring, Skoleledelse, undervisning. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s