To måneders bekjentskap med Berkeley High School – en mors refleksjoner

Nå har det gått to og en halv måned siden vi ankom California, og vi må vel kunne si at vi har bodd oss inn og er i gang med hverdagen her. Jeg har kontor på Graduate School of Education ved universitetet i Berkeley, og sønnen (17) går siste året som ‘senior’ på Berkeley High School.

Berkeley High School (BHS) er en offentlig skole med om lag 3500 elever. Skolen har et areal og en bygningsmasse omtrent på størrelse med Hokksund sentrum (Stasjonsgata og Rådhusgata, for lokalkjente).

Å registrere en elev i offentlig skole i California er ikke gjort i en håndvending. Til det må man beregne å bruke minimum to uker. Her kreves personlig oppmøte på skolekontoret (Berkeley Unified School District) og utfylling av en rekke skjemaer. Skjema for rasetilhørighet, skjema for vaksine (med særlig fokus på vaksine mot vannkopper), skjema for fast bopel med postadresse, skjema for tilknytning til gass- og strømleverandør og skjema som bekrefter at vi har internett. Etter godkjenning av egne opptaksprøver i engelsk, så fikk vi grønt lys for skolestart. Deretter kom alle skjemaene for valg av fag og signering av detaljerte bekreftelser på at man ikke skal saksøke skolen for noe. Potensielle hjernerystelser blant annet. Når det er sagt: Erfaringene så langt har vært interessante og positive. Nå vet jeg Skjermbilde 2015-10-26 22.52.32blant annet at min sønn har rasenummer 700: Hvit. Det visste jeg ikke fra før.

Sikkerhet, ’lock-down’ og ’dette er en viktig melding fra rektor’
Det første jeg reagerte på som var annerledes enn i Norge, var ’telefonoppringningene’ fra skolen/rektor på kveldstid. Disse oppringningene har det vært flere av. Når man ’tar’ disse telefonene, lytter man helt enkelt til en stemmemelding der rektor informerer om noe som har hendt samme dag. ”This i an important message from Mr Pasarow…” Jeg vil anslå omtrent en oppringing hver uke i snitt, så langt. Nå skvetter jeg litt hver gang jeg ser et anrop fra dette nummeret. Oppringingene har handlet om to forsøk på kidnapping av yngre jenter i skolens nærhet og elever med våpen på skolen. Vi får nøyaktige beskrivelser av mistenkelige biler og antatte overgripere. En av meldingene handlet om et drap på en elev som ble skutt mens han malte veggmaleri i regi av skolen. Det skjedde på kveldstid i Oakland noen kilometer sør for Berkeley sentrum. Ved en anledning ble det informert om at skolen hadde iverksatt en ’lock-down’, som jeg ikke visste hva betydde. Nå vet jeg det. En elev hadde brakt med seg ladd pistol på skolen, politiet ble tilkalt og øvrige elever ble låst inne i klasserommene sammen med læreren sin, til situasjonen var avklart.

Skolen er helt låst for verden utenfor i skoletiden. For å komme inn som foresatt må man ringe på, ledsages til frontdisken, og få besøksbevis. Det står alltid en politibil ved et av kvartalene rundt skolen. For å jobbe som frivillig forelder på barnetrinnet her i Berkeley, som for eksempel å være ledsager på skoleturer, må man avgi fingeravtrykk og søke om godkjenning med politiattest. Det er betryggende at det settes sterkt fokus på sikkerhet. Men urovekkende at det er så stort behov for det.

Læringsmiljø – uten §9A (elevens rett til et godt psykososialt læringsmiljø)
Før skolestart henvedte jeg meg til skolen og spurte om de hadde ‘fadderordninger’ for nye elever på BHS, men det visste de ikke hva var. Det er ingen ’klassetilhørighet’ ved skolen, med kontaktlærere som følger opp enkeltelever, slik som i Norge. På BHS har elevene 6 klokketimer i 6 forskjellige fag med 6 forskjellige lærere i 6 forskjellige klasserom. Samme timeplan. Hver dag. Klasserommet tilhører læreren. Ikke elevene. Den tilhørigheten elevene kan oppnå, må knyttes opp til medelever i de ulike fagene.

Vurdering og faglig oppfølging
Foreldre har tilgang til en nettbasert informasjonsplattform – ’Power School’ som er for både lærere, elever og foreldre. Det interessante er at lekser, punktlighet, orden og tilstedeværelse vurderes sammen med faglige krav. Det betyr at man har mulighet til å oppnå en A selv om man får B på prøvene. Det lønner seg å ikke ha fravær, og det lønner seg å ikke gå på toalettet i timen. Da får man ekstra ’credits’ som virker positivt inn på den faglige vurderingen.

Det ringer inn to ganger til alle timer. Den første gangen det ringer, skal eleven sitte ved pulten. Den andre gangen (3 minutter etterpå) skal bøkene være oppe og eleven klar til å lære. Lærerne sitter (i følge 17-åringen) alltid på plass før det ringer første gang. Hvis en elev står oppreist i det det ringer første gang, får han/hun en anmerkning ( ’tardy’). En tardy gis uten informasjon om at den er gitt, og man oppdager senere ’tardiesene’ som trekk på den faglige karakteren. Det forhandles ikke, og det snakkes ikke om årsaker eller forklaringer. Det ringer altså inn 08.27. Og da menes det tre_minutter_på_halv_ni. Ikke et sekund senere. Som sønnen i huset sier: ”Det er bare sååå mye strengere her enn i Norge!”

Akkurat det, kan jeg like…

Om aegunnulfsen

I am a PhD-candidate, researching the field of school leadership in the perspective of the micro-politics of the school.
Dette innlegget ble publisert i Skoleledelse, læring, undervisning. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s