Nasjonal testing som styringsverktøy for elevenes individuelle læring? Min(i) rapport fra verdens største konferanse for utdanningsforskere i Washington DC 8. – 12. april 2016

Den årlige konferansen med AERA (American Educational Research Association) er over for denne gang. I år ble konferansen arrangert i Washington DC. Da jeg den første morgenen tok min morgentur rundt på det store, grønnekledte området kalt ”The Mall” som utgjør hjertet av Washington DC, så gikk det plutselig opp for meg hvor jeg befant meg! Her var alt samlet: The White House, Capitol Hill, Lincoln Memorial, The Pentagon, for å nevne noe. Det var overveldende! Men jeg kunne ikke være turist så alt for lenge. Jeg var jo i denne historiske byen for å snakke om min forskning og lære av andres forskning.  Det ble med denne ene morgenløpeturen på The Mall. Nå var det duket for 15000 utdanningsforskere fra hele verden inkludert meg selv!

The AERA Annual Meeting is the largest gathering of scholars in the field of education research. It is a showcase for ground-breaking, innovative studies in a diverse array of areas — from early education through higher education, from digital learning to second language literacy. It is where to encounter ideas and data that will shape tomorrow’s education practices and policies, and where to connect with leading thinkers from the U.S. and around the world.http://www.aera.net/tabid/10208/Default.aspx

Årets engelske tittel på konferansen var “Public scholarship to educate diverse democracies”. På norsk vil dette omtrent bety noe sånt som: “Offentlig utdanning for mangfoldige demokratier”. Tittelen gjenspeiler et fokus på betydningen av utdanning og læring i et stadig mer sammensatt verdensbilde.

Styrer nasjonale prøver elevenes individuelle læring?
I min doktorgradsavhandling undersøker jeg hvordan skoler (skoleledere og lærere) meningsforhandler og responderer på styringssignaler i skolen. Dette er eksemplifisert ved fokus på grunnleggende ferdigheter i lesing og regning.  Hovedspørsmålet for prosjektet mitt er: Hvordan tolkes og forstås myndighetenes forventninger knyttet til nasjonale prøver i lesing og regning på ungdomstrinnet? Prosjektet er en såkalt multi-case studie, med en blanding av mange metoder der jeg kombinerer intervjuer, observasjonsdata og videoopptak fra møter, feltnotater av diskusjon blant skoleledere og lærere og en spørreundersøkelse blant lærere. Spørsmålene jeg hadde med meg til konferansen i Washington var: Hvordan forsker man på tilsvarende spørsmål i andre land? Hva har andre forskere kommet frem til?

Skjermbilde 2016-04-12 09.01.42

Så langt i mine funn har jeg funnet at arbeidet med testresultatene fungerer som en slags symbolsk respons på myndighetenes forventninger, mens skolene fortsetter sitt arbeid med fokus på elevenes lærings slik de har gjort tidligere. Selv om respondentene beskrev at arbeidet med resultatene hadde relativt liten betydning, så bidro resultatene til et økt fokus på å heve resultatene til lavtpresterende elever. Skolene fikk bekreftet det de allerede visste om elevene. Det at nasjonale prøver representerer det som kan kalles «ansvarligggjøring utenfra», så styres skolene likevel av en sterk indre ansvarlighet (Gunnulfsen & Møller, In review, 2016).

The dimension of internal accountability is the most noticeable in the findings. The school leaders’ stories highlighted challenges in terms of internal individual responsibilities and collective expectations, especially regarding teachers who were reluctant to talk about their “best practices”.

Statlig testing i USA har endret synet på hva som er kvalitet i skolen
(The many faces of high-stakes accountability)
I USA har nasjonal og statlig testing vært praksis i flere tiår. I en sesjon jeg deltok på ble følgende spørsmål stilt: ”Hvordan kan man bidra til objektive kriterier for hva som skal informere oss om ”skolens kvalitet”? En formidabel utvikling av testregime i USA har bidratt til at foreldre og lokalsamfunn (public opinion) har endret syn på hva som er kvalitet i skolen, og at det ”ses etter” andre og færre kriterier nå enn tidligere. Amerikanske forskere stilte spørsmål om hva samfunnet trenger å vite om kvalitet – og hva som i så fall definerer kvalitet. I konklusjonen i denne studien ble det reflektert omkring behovet for å la ”the community”; foreldre, lokalmiljøet og næringslivet være med på å drøfte hva som er kvalitet og i så fall hvordan denne skal kunne dokumenteres/testes. Et begrepet som ”cross-talk” ble løftet frem som en ny praksis knyttet til å informere om skolens kvalitet. Cross-talk var et system for samtaler omkring skolens praksis og elevenes og samfunnets behov. Det ble konkludert med at det eksisterer et behov for ”more comprehensive data” – mer utfyllende data som informasjon om skolens kvalitet (Jacobsen, Schneider, White & Casalaspi).

Stor norsk studie om nasjonale prøver
Gode kolleger fra Norge presenterte sin spennende studie PraDa (Practices of Data Use in Municipalities and Schools) knyttet til nasjonale prøver og lokale systemer for resultatoppfølging. I PraDa spør forskerne blant annet: Hva karakteriserer praksiser med bruk av resultater på nasjonale prøver i kommuner og skoler? Hvilke situasjoner kan defineres som fruktbare og hva kan være barrierene for de ulike nivåene i skolen? Foreløpige funn i studien er at organisatoriske endringer har skjedd, deriblant en innføring av ny praksis med resultatmøter på ulike nivåer; mellom kommunale ledere og skoleledere, mellom lærere og skoleledere, og mellom skoleledere og lærere på ungdomsskoler og barneskoler. Disse resultatmøtene representerer nye arenaer for å diskutere og forstå resultater i fellesskap, samt drøfte utvikling av tiltak. På denne måte innebærer møtene et potensiale for å knytte resultatene til lærernes praksis (Mausethagen, Skedsmo & Prøitz, 2016).

Les mer her: Mausethagen, S., Skedsmo, G. & Prøitz, T. (2016): Ansvarliggjøring og nye organisasjonsrutiner i skolen – rom for læring? Nordiske organisasjonsstudier. Vol. 18/2.

Prosjektets nettside er: www.hioa.no/prada

Lærere rapporterer at det er vanskelig å forstå og anvende test-data fra statlige prøver i USA
Den nest siste dagen deltok jeg i en plakat-sesjon, der jeg fikk snakke om min egen studie med muligheten til å stolt peke på denne flotte plakat jeg hadde laget til studien. I min sesjon ble det lagt frem et funn som viser en gryende industri av selskaper som tilbyr skolene og lærerne kurs i hvordan de skal lese og forstå de mange testresultatene som de må forholde seg til. Lærere i USA rapporterer at de ikke forstår hvordan alle testene skal bidra til at de kan endre sin praksis. Tiden strekker heller ikke til fordi lærerne parallelt har sin ”egen” testing av elevene, knyttet til skolens lokale vurderingspraksis (Evans).

 

 

 

 

 

 

 

Om aegunnulfsen

I am a PhD-candidate, researching the field of school leadership in the perspective of the micro-politics of the school.
Dette innlegget ble publisert i Skoleledelse, læring, undervisning. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s