Nasjonale prøver: Skolens ”nye” legitimitet?

Da jeg begynte som nyutdannet lærer på ungdomstrinnet i 1985 fantes det ikke nasjonale prøver i skolen. Vi hadde ”bare” eksamen. Hvert år, rett før sommerferien, presenterte rektor skolens samlete resultater fra vårens skriftlige eksamener. Han sammenliknet (med lysark og overhead) resultatene med hva elevene hadde fått i standpunktkarakter. Og, jo, da.. rektor trakk frem eksamensresultatene ved de andre skolene i kommunen også. Denne sammenlikningen bidro til viktig refleksjon over skolens praksis. Som nyutdannet lærer lærte jeg mye av dette.

Eksamensresultatene var en av flere faktorer som bidro til vår skoles legitimitet. Samarbeid med lokalmiljøet, organisasjoner og foreldrene var andre legitimitetsfaktorer som betydde mye ved «min» skole på 80- og 90-tallet.

Så kom PISA… Og så kom fokuset på kvalitet i skolen. Plutselig var vi rett og slett usikre på skolens kvalitet. Norske 15-åringer plasserte seg jo så lavt på PISA-rankingen? Hadde vi mistet vår legitimitet? Hvordan kunne vi tro at vi visste noe om kvaliteten på skolen vår før PISA?

Skolens legitimitet i dag
Tenk deg at du blir spurt om hva det er som legitimerer arbeidsplassen din i dag; hva ville du svart? Hva er det som legitimerer det arbeidet du gjør i skolen? Vil du kanskje bruke resultater på nasjonale prøver for å legitimere skolens praksis?

En handling (eller en organisasjon) kan defineres som legitim, gitt at resultatet blir som ønsket eller forventet. Vi kan tenke at vi gjennom handlinger og praksis legitimerer målet med det vi gjør. En tilpasset og variert undervisning kan være eksempel på en legitimerende praksis. Men når kan det i lys av en en god og variert praksis forventes at skolens ønskede resultater kan måles? Når elevene er voksne og klarer seg godt eller mindre godt i eget liv? På arbeidsledighetsstatistikken eller brutto nasjonalprodukt? Eller på høsten i 5., 8. og 9. trinn – når nasjonale prøver gjennomføres? Kanskje begge deler?

Definisjon på legitimitet
Et premiss ved definisjonen på legitimitet er at det må knyttes til ”legitimitet for hva”? Et utall innfallsvinkler viser at begrepet legitimitet forstås ulikt i ulike kontekster. Hvordan legitimitet fungerer vil være avhengig av de oppgaver en organisasjon er satt til å løse. Opp igjennom har organisasjonsforskere fremskaffet en rekke definisjoner av begrepet legitimitet. En tidlig definisjon lyder: ”Legitimitet er den prosessen som skjer når en organisasjon rettferdiggjør sin eksistens overfor et likeverdig eller overordnet system”:

“Legitimation is the process whereby an organization justifies to a peer or superordinate system its right to exist.” (Maurer, 1971:361).

Senere har definisjoner på legitimitet blitt utvidet til å handle om hvorvidt en organisasjon er ”forstått” eller ”ønsket” etter ”sosialt skapte systemer av normer, verdier, antakelser og definisjoner”:

“Legitimacy is a generalized perception or assumption that the actions of an entity are desirable, proper, or appropriate within some socially constructed system of norms, values, beliefs, and definitions”. (Suchman, 1995: 574).

Organisasjoner kan ha behov for å legitimere seg (bli forstått og ønsket) i flere retninger. En skole kan ha et ønske om å legitimere seg ”innover” i retning av ledelse, lærere, elever og foreldre. Samtidig kan en skole oppleve et press på å legitimere seg ”utover” mot lokale og nasjonale myndigheter.

Et sykehus legitimerer sin praksis ved å behandle sykdomstilfeller. En rørleggerbedrift reparerer vannlekkasjer og monterer vannlåser, og elektrikerbedrifter sikrer ledningsnett for overbelastning og brannfare. Her kan legitimiteten – utbyttet – registreres umiddelbart. Innføringen av nasjonale prøver kan bety at skoler opplever et endret og nytt fokus på legitimitet. Resultatene på nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk kan brukes til legitimering av skolens helhetlige praksis og elevenes ”læringsutbytte” som et umiddelbart resultat. Betyr dette at skolens normer og verdier har endret seg siden 80-tallet?

Bruk av PISA for voksne – for legitimering av skolen?
PIAAC er en forkortelse som står for The Programme for the International Assessment of Adult Competencies. Studien blir ofte omtalt som «PISA for voksne». De første norske resultatene fra PIAAC er presentert i rapporten «Ferdigheter i voksenbefolkningen». (2013). Her kommer det fram at Norge er ett av fire land som ligger godt over det internasjonale gjennomsnittet i alle de tre ferdigheten som blir målt, altså både lesing, tallforståelse og problemløsning i IKT-miljø. Legitimerer dermed ”PISA for voksne” den norske skolens praksis?

Til refleksjon:
Hvordan er skolen din forstått? Hva tror du blir ønsket av skolen din? Hvordan blir din skoles praksis legitimert?  Hvordan kan nasjonale prøver og PISA for voksne forstås som legitimerende faktorer for norsk skole?

 

Om aegunnulfsen

I am a PhD-candidate, researching the field of school leadership in the perspective of the micro-politics of the school.
Dette innlegget ble publisert i Skoleledelse, læring, undervisning. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s